HVORDAN Å LÆRE NORSK? - OPPLEVELSENE MINE MED NORSK SPRÅK

 

 Hei!

 

Jeg har bodd i Norge over ett år nå. Når jeg forteller det til andre, kan jeg ofte høre noe liknende som: "Det er utrolig i ett år!", "Veldig imponerende" eller "Er det mulig?"Ja, det er mulig. 

 

Man må likevel vite at jeg har studert svensk på skolen i Finland. Jeg hadde glemt nesten alt, men det har likevel hjulpet å lære norsk vokabular og grammatikk. Selv om jeg hadde glemt mye, var det gjemt noe informasjon i hodet mitt. Hvis jeg ikke hadde lært svensk før, kunne den norske grammatikken og vokabularen virke ganske fremmed og rar. Nå var det allerede noe kjent for meg. 

Det er mange som har spurt meg hvordan jeg har lært meg norsk, så jeg tenkte å forklare det her. Kanskje det kan også hjelpe andre som studerer norsk, eller hvilken som helst fremmed språk. Man må likevel skjønne at jeg skriver bare om opplevelsene mine, og kanskje måtene som jeg har brukt, funker ikke for alle. 

JEG ER OSTEN. JEG ER EN BANAN.

Hva er disse setningene? Ble jeg gal? Les videre for å finne ut!

 

Før jeg flyttet til Norge, begynte jeg å studere litt vokabular med Duolingo. Duolingo er en språkapplikasjon hvor man kan studere språk gratis. Du kan bruke den på nettleser eller du kan laste den ned på mobilen din. 

 

Applikasjonen er ganske gøy å bruke, men jeg kan personlig ikke anbefale å bare å bruke Duolingo for å studere språk. Duolingo forklarer ikke grammatikk eller andre ting om vokabular, så jeg synes at det er bedre å bruke Duolingo samtidig eller etter at du har vært på språkkurs. Man kan forresten også studere finsk på Duolingo, men finsk er så forskjellig fra norsk, så jeg anbefaler å studere finsk med en lærer istedenfor. 

Åja, så ble jeg gal? Nei da, ikke ennå. "Jeg er osten" og "Jeg er en banan" er ekte setninger fra Duolingo. Veldig nyttige setninger. 

Jeg er en banan.

SPRÅKKURS

Da jeg flyttet til Norge, sluttet jeg å bruke Duolingo. Det var ikke på grunn av morsomme setningene, men fordi jeg ville begynne på et språkkurs. Jeg synes at språkkurs er en av de mest effektive metodene for å lære et språk. Iallfall i begynnelsen. 

 

 

 

Jeg hadde spurt NAV hvis jeg kunne få støtte for å lære meg norsk, men nei da.  Jeg måtte melde meg på en privat språkkurs om tre måneder etter flyttingen. Og det var dyrt det. Jeg var arbeidsløs (fremdeles er), så det følte vanskelig å betale så mye. Men jeg måtte lære meg språket. Dessverre etterhvert sa NAV at jeg kunne ha fått støtte for et språkkurs likevel, men ikke på den som jeg hadde allerede betalt på...

Språkkurset varte seks måneder, så jeg fikk noe å gjøre på en liten stund. Kurset begynte på A1-nivå og sluttet på B2-nivå. Kanskje du er ikke så kjent med disse nivåene. Disse nivåene er det felles europeiske rammeverket for språk. Nivåene heter A1, A2, B1, B2, C1 og C2. Du kan lese mer om dem her, men rett og slett betyr A1-nivået nybegynner og B2-nivået høyere mellomnivå.

Jeg synes at det ikke er nok å bare studere på kurs. Enda viktigere er å studere hjemme etter kurs. Dette gjelder til alle studiene.  Når man gjør leksene, kan man forstå de tingene som man ikke hadde forstått på leksjonen. Det er også en måte å repetere. Som de sier, er repetisjon all lærings mor. Så ja, jeg gjorde alltid leksene mine. Men det var ikke nok til meg. Jeg studerte også mye ekstra, særlig vokabular. Jeg skrev de nye ordene på notatbok, skrev setninger, leste ordene høyt, og så videre.

DET ER ALLTID VERDT Å LESE

Jeg har alltid vært glad i bøker. Vi har et populært uttrykk i Finland som går: "Det er alltid verdt å lese", og jeg er enig med det. Det er også lurt å lese på det språket som man vil lære fordi det hjelper å bygge opp vokabular. 

 

 

 

Da jeg flyttet til Norge, begynte jeg å lese noen Roald Dahl -bøker på norsk. Først var det kjempevanskelig fordi jeg begynte da jeg ikke hadde vært på språkkurs ennå. Jeg kunne likevel gjette noe fordi jeg husket litt svensk og jeg hadde lest disse bøkene før. Jeg leste bøkene høyt til samboeren min og spurte når jeg ikke forstod noe. Det ble mye lettere etter at jeg ble ferdig med den første boka (Matilda). 

  

Etter barnabøkene begynte jeg lese bøker som jeg var interessert i. Jeg leser fremdeles ganske sakte, men det blir bedre. Jeg har lest Klara og Solen av Kazuo Ishiguro og  Alt dette er Tokyo og En japansk vår - på reise gjennom et evig forbløffende land av Ina Strøm. I dag lånte jeg Jordboere av Sayaka Murata fra bibliotek. Kanskje dere kan se at jeg er interessert i Japan 😅 Jeg også abonnerer på magasinet Reiselyst og leser nyheter fra NRK hver dag.

SNAKK SÅ MYE SOM MULIG

Det er kjempevanskelig for meg å snakke med andre, så det er også vanskelig å lære å snakke på et fremmed språk. Jeg fikk en arbeidstreningplass på et butikk. Der hørte jeg mange forskjellige mennesker å snakke norsk. Noen ganger forstod jeg alt, og noen ganger forstod jeg nesten ingenting. Likevel synes jeg at jeg ikke lærte så mye fordi man bare sier de samme kassafrasene igjen og igjen. 

Hvis jeg kunne anbefale bare en ting, måtte det være språkkaféer. Der kan man snakke norsk med andre utlendinger og frivillige nordmenn som hjelper med språket. Dessuten er de helt gratis! Jeg har vært i flere språkkaféer og kan bare gi dem en stor anbefaling. De kan være veldig forskjellige fra hverandre, så hvis en av dem passet ikke så bra med deg, kan du prøve en annen en. Jeg selv foretrekker språkkaféer med små koselige grupper. 

APPLIKASJONER

Jeg tok farvel til Duolingo, men begynte å bruke andre applikasjoner etter språkkurset. En av dem heter Anki. Anki er et japansk ord og betyr å lære noe utenat. Man kan bruke Anki på dataen eller på mobilen. Rett og slett er Anki et gratis puggekortprogram hvor man kan tilsette sine egne puggekort. Man går gjennom puggekortene sine og forteller til applikasjonen hvor godt man husket hvert kort (husket ikke - husket dårlig - husket bra - husket veldig bra).  Anki viser igjen de kortene som man ikke husket, og de kortene som man husket bra, viser Anki etter noen dager. Jeg hadde brukt Anki før for å studere japansk, men man kan bruke den til hva som helst. Jeg selv bruker det å huske verbbøying, for eksempel skrive - skriver - skrev - har skrevet. Jeg kan også anbefale å bruke Anki å lære vokabular.

Jeg bruker også en applikasjon som heter Duocards. Det er også en gratis pluggekortapplikasjon, men den bruker mer bilder. Man kan tilsette sine egne ord eller bruke ferdige korter fra applikasjonen. Likevel har jeg en stor varsel til dem som vil bruke ferdige kort! Det er masse feil der, så alltid sjekk at hvert eneste nytt ord som du tilsetter fra ferdige kortpakker, er faktisk riktige. Jeg bruker NAOB for å sjekke hva ordene betyr og hvordan man uttaler dem.

Dette er Duocards

HVA GJØR JEG NÅ?

Jeg fortsetter å lese nyheter og bøker på norsk, går fremdeles på språkkaféer, og bruker Anki og Duocards. I tillegg gjør jeg mye mer. Jeg har begynt å snakke mer norsk med samboeren min. Vi har også begynt å se litt norsk TV. I tillegg skriver jeg blogg på norsk som dere allerede vet. Jeg har begynt å forstå norsk bedre, men det føles fremdeles vanskelig å snakke. Derfor meldte jeg meg inn i et kort konversasjonskurs.

TIPS TIL DERE SOM VIL LÆRE SPRÅK

Her er noen tips for alle som vil lære seg et språk:

• Bli aktiv! Gjør noe hver dag og skaff deg rutiner å lære språk. Språklæring er et maraton, ikke noe som man lærer i en natt.

 

• Bruk språket med andre! Ikke gå på butikker eller restauranter og snakk engelsk, med mindre engelsk er det språket du vil lære.

• Utfordre deg selv! Det er ikke lett å lære språk og man må utfordre seg hvis man vil bli bedre.

 

• Bruk språket i de tingene som du liker å gjøre. Jeg liker å lese og skrive, så derfor leser jeg bøker på norsk og skriver blogg. Hva liker du? Musikk, filmer, serier eller snakking? Hva med et kurs eller hobbygruppe med de som snakker det språket som du vil lære?

• Stå på! Ikke gi opp!

Tusen takk at du leste. Det har vært vanskelig for meg i det siste, men jeg prøvde å skrive på blogg likevel.

 

 

Ha det! Heippa!

JEG FØLER MEG ENSOM - EN FINNE ALEINE I NORGE

 

Bildet: https://kuviasuomesta.fi/lintuparvi/

 

Hei! Terve!

 

Jeg var på Retromessa i Sandefjord. De hadde som gjest en kjent japansk spillkomponist Nobuo Uematsu som har laget musikk til Final Fantasy spillene. Jeg er ikke så glad i Final Fantasy spill fordi jeg ikke liker måten man spiller dem, men jeg liker musikken i spillene. Jeg har linket en sang nede hvis dere er interessert å lytte litt.

Jeg bestemte å gå og lytte en panel og Q&A av Nobuo Uematsu. Det var interessant selv om jeg måtte sitte på gulvet fordi alle stolene var opptatte. Men en ting skjedde. Og det varte bare noen sekunder. Men de sekundene påvirket følelsene mine resten av dagen. Nobuo Uematsu fortalte at han hadde en sang med samisk joik i den, og at han hadde måttet å finne en synger fra Finland! "Oi! Så fint!" tenkte jeg og ville klappe. Likevel klappet jeg ikke fordi jeg følte en uhyggelig stillhet og til og med hørte noen få mennesker å bue lavt. Plutselig følte jeg meg veldig ensom.

Nå tenker dere kanskje at jeg tok det altfor seriøst. Så tenker jeg også. Det samme kunne ha skjedd i Finland også. Nei, det samme hadde sikkert skjedd i Finland hvis noen sa at de hadde vært i Sverige og ikke i Finland. Kanskje det er litt som en sportskonkurranse. Eller kanskje de nordmennene visste ikke at det finnes samer i Finland også. Likevel følte jeg meg ensom, og jeg tror at det er fordi jeg var den eneste finnen i rommet. (Eller kanskje det var mer av oss, men vi visste ikke om hverandre.) Det å være den eneste annerledes person i et stort rom fullt av mennesker er tøft. Og jeg har følt det samme mange ganger før fordi jeg føler som en annerledes person her i Norge.

 

OM MEG SELV

Bildet: https://kuviasuomesta.fi/mustavalkoinen-kivet-rannalla/

Jeg er en person som synes at det er vanskelig å snakke med andre mennesker. Jeg var mobbet på barneskolen og på ungdomsskolen. Jeg har alltid vært veldig sjenert, og det har alltid vært vanskelig å få venner. Jeg var aleine og ensom i Finland. Derfor er det også så jævla vanskelig her i Norge. Jeg vil snakke med andre og få venner, men det er ikke så lett. 

 

Det har alltid vært lettere for meg å skrive enn å snakke. Siden jeg ikke har jobb, bestemte jeg å skape en blogg. Det er også en bra måte å lære seg språk. Språkvanskeligheter gjør det enda vanskeligere for å få jobb eller venner. Så kanskje bloggen min kan hjelpe meg for å bli bedre i norsk, og derfor også å finne jobb og venner. Så kan man bare håpe. 

JEG ER ALEINE

Som dere kan lese fra navnet til bloggen min, er jeg aleine. Selv om jeg bor med min norske samboer, føler jeg innimellom ensom. Det er vanskelig å finne andre som har samme opplevelser som meg. Jeg kan snakke med samboeren min, men han kommer ikke til å forstå hvordan det føles å føle ensom i en utenlandsk land. Jeg har møtt noen finner som bor her, og også lest hva finner skriver på Facebook. De fleste finnene som bor her, er tydeligvis fornøyde og noen synes at vi burde ikke klage eller savne Finland. Det er veldig vanskelig å relatere med sånt. Kanskje alle de finnene som hadde samme opplevelser som meg, har allerede flyttet tilbake til Finland. Jeg vil ikke gi opp, men det føles at jeg er aleine med vanskelighetene mine.  

Jeg er vant til å føle ensom, men det føles sterkere å føle ensom som utlending. Hvis noen sier noe negativt om Finland eller ler til Finland, tar jeg den som en kritikk mot meg selv. Hvis det var noen andre finner her med meg, kunne jeg ta den annerledes, men finner liker å gjemme seg. Jeg representerer Finland og er stolt å være finne. Men det kan innimellom være tøft.

Det er også vanskelig å være mellom nordmenn og lytte konversasjon. Jeg kan forstå hva de snakker om, men jeg kan ikke forstå alt. Og ofte mister jeg de morsomme delene. Alle ler, og jeg bare undrer hva er det de sa. Hva var så morsomt? Alle andre er glade, og jeg er nedfor. Helt aleine.

JEG ER IKKE ALEINE

Egentlig er jeg ikke aleine. Innvandrere opplever faktisk mer ensomhet i samfunnet enn andre.  Jeg vil føle meg inkludert og så vil mange andre. Pandemien har også doblet mengden av ensomme i Norge. Det å føle seg ensom og ekskludert av samfunnet er alvorlig. Jeg har gjort så mye jeg kan, men samfunnet må også hjelpe meg og de andre som føler seg ensomme. Hvis samfunnet gjør ingenting for å hjelpe mennesker å føle seg inkludert og en del av gruppe, da blir det masse problemer. Og det blir dyrt til samfunnet. Jeg håper at politikere skal gjøre noe for å hjelpe oss. Det blir snart kommunes- og fylkesvalg...

Selv om det føles vanskelig, er jeg ikke helt aleine. Jeg har min samboer og jeg har skaffet meg noen venner fra språkkurs. Jeg kan bare håpe at det blir bedre.

Hvis du føler deg ensom, er du ikke aleine. Det er mange av oss. Vi kan hjelpe og støtte hverandre. Gjerne gi kommentar!

Det blir bedre. Kyllä se siitä.

HVA SLAGS MAT SAVNER JEG FRA FINLAND?

Hei!

Jeg savner mange ting fra Finland. I dag skal jeg fortelle dere hva slags mat jeg savner. 

 

 

Finsk mat er egentlig ikke berømt å være den deiligste maten i verden. Jeg må innrømme at jeg lager nesten aldri finsk mat hjemme. Eller norsk mat heller. "Hvorfor er det?" spør du. Jeg bare foretrekker å spise pasta, risotto eller asiatisk mat. Jeg liker å bruke forskjellige krydder og grønnsaker. Åja, det er sant at det finnes også nordisk mat som har litt mer krydder eller grønnsaker i dem, men de er unntak.

 

Men hvorfor savner jeg mat som jeg ikke liker å spise da? Det er feil å si at jeg ikke liker finsk mat, men det er ikke den mest spennende maten. Synes jeg iallfall. Og tingen er at jeg ikke savner middags matretter, men noe som man kan spise på frokost, mellommåltid eller kveldsmat. 

 

 

BRØD

 

 

 

Jeg savner finsk brød. Ikke bare hvilken som helst brød, men rugbrød. Rugbrød er en av de mest finske matene som jeg kan tenke på. Mange finner savner det når de er utenlands. Finner spiser mest rug i hele verden: 16 kilo per person i år!

Tallet er fra: https://www.mtvuutiset.fi/makuja/artikkeli/kumpi-on-oikeasti-terveellisempaa-ruis-vai-kauraleipa-tassa-eri-viljojen-todelliset-erot-ja-vehnasta-ei-tarvitsekaan-luopua/7715756)

 

Jeg savner også å spise leverpølse på rugbrødet. Ja, det finnes leverpostei i Norge, jeg vet det. Men jeg liker ikke leverpostei. Nei da, jeg liker bare finsk leverpølse og bare en bestemt en! 

Jeg liker akkurat denne leverpølsen.

 

Bildet: https://www.hk.fi/tuotteet/hk-herkkumaksamakkara-300-g/

 

 

Jeg ville gjerne spise det brødet på høyre. Brødet på venstre har altfor mye leverpølse.

Bildet: https://www.hk.fi/reseptit/maksamakkaraleipa-/

 

 

Jeg ville også gjerne spise Aura-ost på rugbrødet. Aura er en finsk blåmuggost. Jeg liker ikke andre blåmuggoster, men Aura er et unntak. Aura-ost er til og med den nest populæreste pizzatoppingen (etter ananas) i Finland (Kilde: https://www.helsinginuutiset.fi/paikalliset/1198518). Aura-osten smaker også overraskende godt på pepperkaker!

Aura er ei elv i Turku.

 

Bildet: https://www.valio.fi/tuotteet/valio-aura/

 

 

 SØTSAKER

Jeg skulle ønsket at dere hadde denne posen i Norge.

 

Bildet: https://www.cloetta.fi/tuotteet/tv-mix-salmiakki-280g/

Jeg elsker søt. Uansett savner jeg salte produkter på steder hvor de selger søte produkter i butikker. Jeg snakker selvfølgelig om salmiakk, eller salt lakris, den sorte gullet fra Finland. I Finland har vi mange forskjellige godteri poser med salmiakk. Mange av de søte fruktgodteriposene har også salmiakkgodteri inne. Og ja, jeg vet at det finnes salmiakk i Norge også, men jeg ønsket at de hadde mer varianter.

 

Det er ikke bare godteriposene som jeg ville ha mer i Norge. Jeg vil ha generelt mer valg på butikker! Jeg savner også det at butikkene i Finland fikk nye produkter veldig ofte. For eksempel, det dukker opp nye sjokoladeprodukter hver jul, påske, sommer og høst. Vi har mer valg også på is-seksjon. Og mange andre seksjoner. Åja! Jeg savner også billigere varer! 😂

 

Jeg har undret hvorfor det finnes bare søtsaker på bakeverkseksjoner. Muffinser, smultringer og kaker - men hvor er produkter med salt? Mange nordmenn elsker å gå på tur, så saltede bakevarer kunne virkelig være en suksess. Vi har for eksempel karjalanpiirakka (karelske piroger) som har en rugbunn og risgrøt inne. Det smaker veldig godt! Vi har også croissanter, lihapasteija (bakevarer med kjøtt inne) og fetajuustokolmioita (bakevarer med fetaost inne). Nam!

Karelske piroger

    

 Bildet: https://www.valio.fi/reseptit/karjalanpiirakat/

Disse var de viktigste matproduktene som jeg savner fra Finland. Som et bonus kan jeg også fortelle hva den norske samboeren min savner fra Finland. Han savner mehukeitto (en type bærsuppe som man kan drikke) og  kvargdesserter. Han skulle også ønske at det fant mer laktosefriprodukter i Norge. I Finland er det veldig enkelt å kjøpe laktosefriprodukter. Det finnes også flere valg på vegetarianske produkter i Finland.

 

Jordbærkvarg som er laktosefri og glutenfri

Hvilke matretter og -produkter savner dere eller har dere savnet utenlands? Vil dere prøve noen produkter som jeg nevnte?

 

Meg som vil ha mer finske produkter i Norge

 

 

Mange takk! Paljon kiitoksia!

SNAKKER ALLE FINNER SVENSK?

Hei! Moi!

Som dere vet, kommer jeg fra Finland. Da jeg flyttet hit, snakket jeg ikke norsk. Jeg kunne ikke snakke mye svensk heller. "Men kan ikke alle finner svensk?" spør du. La meg fortelle.

HVILKET SPRÅK SNAKKER VI I FINLAND?

Det finnes to offentlige språk i Finland: finsk og svensk. 92% av befolkningen snakker finsk og bare 5% snakker svensk som morsmål. Det finnes også minoritetsspråk som samisk, romani og tatarisk. Innvandrere snakker også sine egne språk, for eksempel russisk, estisk og somali. 

 Kilde: https://snl.no/Spr%C3%A5k_i_Finland

 

                           

 

 

Som dere ser, er det ikke så mange som snakker svensk som morsmål. I tillegg er det svenske språket som snakkes i Finland annerledes enn i Sverige. Derfor kalles språket finlandssvensk. Finlandssvensk uttales annerledes enn rikssvensk i Sverige. Det finnes også mange finske lånord, for eksempel jättekiva som betyr veldig bra.

STUDERER VI SVENSK I FINLAND?

"Greit, så det finnes ikke så mange finner som snakker svensk som morsmål, men de må jo i allverden lære svensk på skolen!" Det har du rett i. Det er faktisk obligatorisk.

Grunnskolen i Finland varer i ni år (1.-9. klasse). Jeg (og alle andre på klassen min) begynte å lære svensk i syvende klasse. Nå har de forandret systemet, og barn begynner å lære svensk i sjette klasse. Likevel er mengden av de svenske klassene samme, så barna lærer ikke mer svensk enn da jeg var ung.

 

 

 

Etter grunnskolen gikk jeg på en allmennfaglig videregående skole hvor jeg fortsatte å studere svensk (det var også obligatorisk). Den finske allmennfaglige videregående skolen slutter med nasjonale eksamener hvor man må bestemme seg selv hvilke fag man vil ha i eksamener. Morsmålet er det eneste obligatoriske fag. Jeg valgte å ta morsmålet, lang matte, engelsk og svensk.

Jeg liker ikke å skryte, men jeg hadde svært gode karakterer på svensk på skolen. Men jeg kan ikke snakke svensk nå. Hva skjedde? Har du lært deg et språk på skolen og aldri brukt det etterpå? Hvis ja, da vet du hva som skjedde. Jeg glemte alt. Jeg hadde ett obligatorisk svensk kurs på universitet, men jeg hadde allerede glemt alt før kurset. Likevel fikk jeg gode muntlige kunnskaper og tilfredsstillende skriftlige kunnskaper. Etter universitetet begynte jeg å jobbe og glemte alt igjen.

Kort fortalt: vi må studere svensk på skolen i Finland, men det finnes mange som glemmer språket etter skolen. I tillegg er det mange som ikke vil lære svensk - svensk er en av de meste hatede skolefagene! Det er mange som synes at det burde ikke være obligatorisk å studere svensk, og de ville studere andre språk i stedet. Jeg synes at mange ungdommer har et holdningsproblem mot det svenske språket og vil ikke lære fordi mange andre vil ikke lære heller... Men som sagt, jeg hadde gode karakterer. Problemet er bare at jeg glemte. Som mange andre finner.

FORVENTNINGER FRA NORDMENN

Jeg har merket til at noen nordmenn forventer at finner snakker svensk. Jeg har blitt fortalt av andre nordmenn at da de reiste til Finland, ville de finnene ikke snakke svensk med dem. De snakket bare engelsk. Men var det fordi de var så frekke? Jeg synes ikke det. Kanskje de kunne ikke svensk. De hadde glemt alt. Kan du snakke alle språkene som du har studert på skolen?

Jeg har også hørt noen nordmenn si at det var kjedelig at de ikke kunne forstå alt fordi så mange ting var på finsk. Skjønner dere at vi snakker finsk i Finland? Burde jeg tenke at det er så kjedelig at nordmenn kan ikke snakke finsk med meg? Burde jeg gå på butikken og snakke finsk på kassa? Nei. Selvfølgelig ikke. 

Det kan også være vanskelig å forstå norsk hvis man ikke er vant til det. Meste parten av finner snakker ikke svensk som morsmål, så kan det allerede være litt vanskelig å snakke svensk. Men hvis du snakker norsk til dem, er det enda vanskeligere.

Det er også mange finner som er redd å snakke svensk. De vil ikke gjøre feil. Det er vanlig for finner å beklage for sine språkkunnskaper ("I'm sorry that my English is not very good"). Hvis dere snakker med finner, kan det være lurt å ikke vente for mye. Slapp av og støtt dem. Kanskje de kan snakke mer enn de visste. Og kanskje dere kan også lære noen finske ord 😋 La oss respektere hverandre og akseptere at vi snakker forskjellige språk.

Har dere snakket med finner? Hvilket språk brukte dere?

 

Takk! Kiitos!

P.S. Denne artikkelen forteller om at språkrådet sier at vi burde bruke svenske navnene til de finske byene på norsk. Så ikke Helsinki, men Helsingfors osv. Det viser ikke respekt mot det finske språket. Det er greit at de som snakker svensk i Finland bruker disse navnene, men jeg ber dere å bruke de finske navnene til finske byer. Vær så snille! Jeg har også skrevet om finske for- og etternavnene her.

MUMMIKOPPER - DE BESTE KOPPENE I HELE VERDEN

 

Hallo! Heipä hei! 

Så lenge jeg kan huske, har jeg likt mummi. Jeg håper at dere alle vet at de kommer fra Finland😅 Hvis ikke, nå vet dere. Mummi er en ganske stort tema, og jeg kunne snakke ganske mye om dem. Men jeg tror at dere har ikke lyst til å lese så langt blogg innlegg. Derfor idag kan jeg fokusere på mummikopper. Kopper som samboeren min har kjøpt masse av😅 Jeg er ikke sponsset i å skrive dette innlegget, så dette er vel gratis annonse til mummikopper 😂

 

SAMLING AV MUMMIKOPPER

 

Mummikopper er fine, men de kan være dyre. Noen av de meste sjeldne koppene er verdt over 10.000 kroner! Vi er ikke rike, så vi har kjøpt bare vanligere og billigere kopper. Bedriften Arabia, som lager mummikoppene, begynte å lage koppene på 90-tallet. Personen som skaper og tegner bildene til koppene heter Tove Slotte. Hun pensjonerte seg i det siste, så vi kan se hvordan de koppene kommer til å forandre seg. Koppene er laget to år før de er på butikker, så det kan ta litt tid å se de koppene som er laget av andre mennesker. Du kan lese om Tove Slotte mer her hvis du er interessert. Og her kan du se alle mummikoppene som eksisterer.

 

VÅR SAMLING

Her er mesteparten av de mummikoppene som vi har (to av dem var i vaskemaskinen da vi tok bilder).

 

 

 

Samboeren min bestilte nettopp åtte mer kopper, så det kommer til å bli ganske fullt i skapet😅

Vi har også en veldig søt mummikanne fra Arabia😍

 

 

 

FAVORITTKOPPENE MINE

 

Her er favorittkoppene mine fra samlingen vår:

Jeg elsker fargene på denne Too-tikki (Tuutikki på finsk) koppen. Atmosfæren er veldig fin. Dessuten elsker jeg det lille Mummitrollet i bakgrunnen😍

 

Her har vi en kjempesøt kopp! Stamfaren (Esi-isä på finsk) bor inne i kakkelovnen til mummifamilien. I tillegg er han kjempesøt! 💓

 

Å, Hemulen (Hemuli på finsk). Han er en av favorittfigurene mine! Kanskje fordi han kan komme litt dustete ut. Jeg liker tullete figurer. Merk også til de utrolige fine fargene på koppen!

 

Hattifnatter (Hattivatit på finsk) drikkende kaffe/te. Hva mer kan jeg si enn at denne koppen er genial!

 

Vinterkopper

 

 

Denne vinterkoppen er også en av mine favorittkoppene. Jeg får en skikkelig vintermagi følelse når jeg ser på denne koppen. Mummiene sover om vinteren, så Mummitrollet (Muumipeikko på finsk) er ikke vant til vinter. Koppen viser ham som en liten skapning i en rar verden. Samme som jeg. Det er noe ganske melankolsk i denne koppen, og det liker jeg.

 

Her er en en morsom vinterkopp med mummi som prøver å skøyte. De er like bra å skøyte som meg! 😂😅

Fine detaljer

Som den siste koppen, viser jeg en mummikopp med masse fine detaljer. Det er sommerkoppen 2023.

Ser dere en apekatt som er i blomstervasen? 

Mummipappa (Muumipappa på finsk) drikker kaffe som alt var normalt. Mummipappa er en av favorittfigurene mine, på samme grunnen som Hemulen. 

Jeg må forresten fortelle noe om ordet mummi. Mummi heter muumi på finsk og mumin på svensk. Som finne er det veldig rart at dere kaller disse skapningene mummi fordi ordet mummi betyr bestemor  på finsk. Men dere er ikke de eneste som har en rar oversettelse for mummifigurer. Opprinnelig er mummihistoriene skrevet på svensk. Av en eller annen grunn heter Mummipappa fremdeles Muumipappa på finsk, som opprinnelig på svensk. Men ordet pappa betyr ikke far på finsk, men bestefar! Da jeg var barn, undret jeg hvorfor het pappaen til Mummitrollet bestefar 😂

 

 

 Stinky ser søt ut.

 

 Neshornet ser litt morsom ut 😍

Det var alt for idag. Hva synes dere om mummi og mummikopper? Har dere mummikopper?

Tusen takk! Kiitoksia!

P.S. Det finnes en utstilling til Tove Jansson, skaperen til mummi, i Oslo. Utsillingen er til den tredje septemper i 2023 og fokuserer på selvportretter. 

 

P.P.S. Det blir også en Mummi-dag for hele familie i Oslo den 26. august.

 

 

HVORFOR ER DET SÅ VANSKELIG Å FINNE JOBB? - MIN JOBBHISTORIE

Heisann! Terve!

I dag vil jeg klage, så hvis dere ikke vil lese klaging, kan dere...lese noe annet. Dårlig norsk og klagingen er garanterte!

Meg som klager

                                                                    

Hvis dere leste overskriften, vet dere at jeg skal klage om jobb. Men ikke om det at jobben min er forferdelig. Nei, ikke om det. Men at jobben min er ikke-eksisterende. Ja, jeg er en av dem - arbeidsløs, men jeg biter ikke. Og får ikke skattepengene deres heller, for jeg får ikke dagpenger.

HVA GJORDE JEG I FINLAND?

Jeg studerte. Jeg studerte masse. Det var alltid personer som var flinkere enn meg, særlig på universitet, men jeg prøvde. Jeg er en person som prøver og vil ikke gi opp. Det er noe som heter sisu på finsk. Kanskje jeg kan snakke mer om sisu en annen dag. 

Jeg er veldig interessert i språk og kultur. Særlig japansk. Derfor bestemte jeg å studere japansk på universitet. Men hovedfaget mitt var russisk og oversettelse. Men det er flaut å innrømme at jeg ikke kan russisk. Hva har jeg egentlig gjort i de seks årene som jeg studerte? Tingen er at jeg aldri har brukt russisk. Det er et forskjell mellom å studere språk og å snakke språk. Jeg har ikke brukt russisk etter universitetårene, så jeg har glemt masse.

 

Meg som lærer

Etter jeg ble ferdig med mastergrad, begynte jeg å undervise finsk som andrespråk. Jeg hadde studert finsk på universitet som støttefag, og som oversetter, er jeg faktisk først og fremst spesialist på finsk språk. Jeg jobbet som lærer i tre år, til det skjedde noe.

 

 JEG FLYTTET TIL NORGE

 

 

Jeg flyttet til Norge, nær Oslo, cirka for ett år siden. Mange kommer til Norge for a skaffe masse penger, men det var ikke målet mitt. Jeg kom hit på grunn av den norske kjæresten min. Jeg kunne ikke norsk da jeg flyttet hit. Jeg hadde bare studert litt norsk på Duolingo. Jeg hadde studert svensk på skolen, men jeg hadde aldri trengt å bruke svensk, så dere kan gjette hva skjedde. Det samme som med russisk. Mine dårlige svenske kunnskapene hjalp meg iallfall å forstå noe.

Kan jeg klage nå? Jeg HATER byråkrati.  Det å flytte fra en nordisk land til et annet nordisk land burde ha vært lett. Det så som ut, da jeg leste reglene på nettet. Men dessverre hadde de norske byråkratene ikke lest de samme reglene som jeg. 

 

 

Meg som vil gi opp

 

Først fikk jeg veldig frekk kundebehandling fra Skatteetaten og NAV. Dessuten ga de meg feil informasjon flere ganger. Jeg måtte vente tre måneder for å få personnummer, så jeg ikke kunne få bankID, legetimer, forsikring osv. i tre måneder. NAV ville ikke gi meg dagspenger heller. Nåvel, hva ville man ikke gjøre for kjærlighet.

NAV sa at de ikke har språkkurs og jeg ikke kan få støtte for kurs heller. Så måtte jeg melde meg inni en privat språkskole for å lære meg språket. Og det kostet penger. Masse penger. Etterhvert fikk jeg en annen NAV-person og han sa at jeg kunne ha fått støtte for å studere, men det var for sent nå fordi jeg hadde allerede betalt for privat kurs... Æsj.

Jeg begynte arbeidstrening for å lære meg språket bedre og for a få jobberfaring i Norge. Det var en kassajobb og jeg fikk veldig få penger fra det (tiltakspenger, ikke dagpenger). Etter noen måneder måtte jeg slutte på treningen fordi språkkunnskapene mine stoppet å utvikle der, jeg ikke fikk nok hjelp eller penger, og det påvirket dårlig på min psykisk helse. Jeg ville jobbe på et sted hvor jeg kunne bruke utdanningen eller jobberfaringen min. 

SÅ HVA VIL JEG EGENTLIG GJØRE DA?

Jeg har prøvd å finne jobb, men det har vært veldig vanskelig. Mange ganger har jeg bare mistet mot og tenkt at alt er håpløs. Mange steder tar ikke imot åpne søknader. Mange stillinger krever at du snakker flytende norsk.

 

Jeg har forskjellige interesser for jobb. Jeg er fremdeles interessert i å jobbe som lærer, men jeg vil ikke undervise tenåringer. Jeg har prøvd, og det var ikke for meg. Jeg foretrekker voksne, og videregående er kanskje også greit. Jeg kunne også jobbe som oversetter. Eller guide på museum. Eller noe helt annet. Kanskje noe å gjøre med reise, kulturer eller språk. Eller skrivning. Det er masse muligheter. Kanskje jeg må begynne å studere noe helt annet fordi det kan være vanskelig å få jobb hvor jeg kunne bruke finsk eller japansk.

 

Kanskje jeg er for kresen? Kanskje jeg er en av dem som vil bare ha det gøy og vil ikke jobbe? Men jeg har det ikke gøy i det hele tatt. Jeg får ikke dagpenger og bruker bare sparingene mine. Jeg ville helst jobbe. Men samtidig vil jeg jobbe på et sted hvor jeg kan trives. Er det for mye for meg å ønske?

 

Meg når jeg søker jobb

Jeg studerer norsk hver dag. Jeg repeterer og lærer meg nye ord, leser bøker og snakker på norsk med samboeren min. Jeg søker jobb, men kan ikke lykkes. Derfor bestemte jeg å starte et blogg. Jeg elsker å skrive og blogg kan bringe meg noe annet å gjøre.

Har dere tips for meg? Har dere hatt utfordringer for å finne dere jobb? Gjerne gi kommentar.

Takk! Kiitos!