JEG FØLER MEG ENSOM - EN FINNE ALEINE I NORGE

 

Bildet: https://kuviasuomesta.fi/lintuparvi/

 

Hei! Terve!

 

Jeg var på Retromessa i Sandefjord. De hadde som gjest en kjent japansk spillkomponist Nobuo Uematsu som har laget musikk til Final Fantasy spillene. Jeg er ikke så glad i Final Fantasy spill fordi jeg ikke liker måten man spiller dem, men jeg liker musikken i spillene. Jeg har linket en sang nede hvis dere er interessert å lytte litt.

Jeg bestemte å gå og lytte en panel og Q&A av Nobuo Uematsu. Det var interessant selv om jeg måtte sitte på gulvet fordi alle stolene var opptatte. Men en ting skjedde. Og det varte bare noen sekunder. Men de sekundene påvirket følelsene mine resten av dagen. Nobuo Uematsu fortalte at han hadde en sang med samisk joik i den, og at han hadde måttet å finne en synger fra Finland! "Oi! Så fint!" tenkte jeg og ville klappe. Likevel klappet jeg ikke fordi jeg følte en uhyggelig stillhet og til og med hørte noen få mennesker å bue lavt. Plutselig følte jeg meg veldig ensom.

Nå tenker dere kanskje at jeg tok det altfor seriøst. Så tenker jeg også. Det samme kunne ha skjedd i Finland også. Nei, det samme hadde sikkert skjedd i Finland hvis noen sa at de hadde vært i Sverige og ikke i Finland. Kanskje det er litt som en sportskonkurranse. Eller kanskje de nordmennene visste ikke at det finnes samer i Finland også. Likevel følte jeg meg ensom, og jeg tror at det er fordi jeg var den eneste finnen i rommet. (Eller kanskje det var mer av oss, men vi visste ikke om hverandre.) Det å være den eneste annerledes person i et stort rom fullt av mennesker er tøft. Og jeg har følt det samme mange ganger før fordi jeg føler som en annerledes person her i Norge.

 

OM MEG SELV

Bildet: https://kuviasuomesta.fi/mustavalkoinen-kivet-rannalla/

Jeg er en person som synes at det er vanskelig å snakke med andre mennesker. Jeg var mobbet på barneskolen og på ungdomsskolen. Jeg har alltid vært veldig sjenert, og det har alltid vært vanskelig å få venner. Jeg var aleine og ensom i Finland. Derfor er det også så jævla vanskelig her i Norge. Jeg vil snakke med andre og få venner, men det er ikke så lett. 

 

Det har alltid vært lettere for meg å skrive enn å snakke. Siden jeg ikke har jobb, bestemte jeg å skape en blogg. Det er også en bra måte å lære seg språk. Språkvanskeligheter gjør det enda vanskeligere for å få jobb eller venner. Så kanskje bloggen min kan hjelpe meg for å bli bedre i norsk, og derfor også å finne jobb og venner. Så kan man bare håpe. 

JEG ER ALEINE

Som dere kan lese fra navnet til bloggen min, er jeg aleine. Selv om jeg bor med min norske samboer, føler jeg innimellom ensom. Det er vanskelig å finne andre som har samme opplevelser som meg. Jeg kan snakke med samboeren min, men han kommer ikke til å forstå hvordan det føles å føle ensom i en utenlandsk land. Jeg har møtt noen finner som bor her, og også lest hva finner skriver på Facebook. De fleste finnene som bor her, er tydeligvis fornøyde og noen synes at vi burde ikke klage eller savne Finland. Det er veldig vanskelig å relatere med sånt. Kanskje alle de finnene som hadde samme opplevelser som meg, har allerede flyttet tilbake til Finland. Jeg vil ikke gi opp, men det føles at jeg er aleine med vanskelighetene mine.  

Jeg er vant til å føle ensom, men det føles sterkere å føle ensom som utlending. Hvis noen sier noe negativt om Finland eller ler til Finland, tar jeg den som en kritikk mot meg selv. Hvis det var noen andre finner her med meg, kunne jeg ta den annerledes, men finner liker å gjemme seg. Jeg representerer Finland og er stolt å være finne. Men det kan innimellom være tøft.

Det er også vanskelig å være mellom nordmenn og lytte konversasjon. Jeg kan forstå hva de snakker om, men jeg kan ikke forstå alt. Og ofte mister jeg de morsomme delene. Alle ler, og jeg bare undrer hva er det de sa. Hva var så morsomt? Alle andre er glade, og jeg er nedfor. Helt aleine.

JEG ER IKKE ALEINE

Egentlig er jeg ikke aleine. Innvandrere opplever faktisk mer ensomhet i samfunnet enn andre.  Jeg vil føle meg inkludert og så vil mange andre. Pandemien har også doblet mengden av ensomme i Norge. Det å føle seg ensom og ekskludert av samfunnet er alvorlig. Jeg har gjort så mye jeg kan, men samfunnet må også hjelpe meg og de andre som føler seg ensomme. Hvis samfunnet gjør ingenting for å hjelpe mennesker å føle seg inkludert og en del av gruppe, da blir det masse problemer. Og det blir dyrt til samfunnet. Jeg håper at politikere skal gjøre noe for å hjelpe oss. Det blir snart kommunes- og fylkesvalg...

Selv om det føles vanskelig, er jeg ikke helt aleine. Jeg har min samboer og jeg har skaffet meg noen venner fra språkkurs. Jeg kan bare håpe at det blir bedre.

Hvis du føler deg ensom, er du ikke aleine. Det er mange av oss. Vi kan hjelpe og støtte hverandre. Gjerne gi kommentar!

Det blir bedre. Kyllä se siitä.