HVORFOR ER DET SÅ VANSKELIG Å FINNE JOBB? - MIN JOBBHISTORIE

Heisann! Terve!

I dag vil jeg klage, så hvis dere ikke vil lese klaging, kan dere...lese noe annet. Dårlig norsk og klagingen er garanterte!

Meg som klager

                                                                    

Hvis dere leste overskriften, vet dere at jeg skal klage om jobb. Men ikke om det at jobben min er forferdelig. Nei, ikke om det. Men at jobben min er ikke-eksisterende. Ja, jeg er en av dem - arbeidsløs, men jeg biter ikke. Og får ikke skattepengene deres heller, for jeg får ikke dagpenger.

HVA GJORDE JEG I FINLAND?

Jeg studerte. Jeg studerte masse. Det var alltid personer som var flinkere enn meg, særlig på universitet, men jeg prøvde. Jeg er en person som prøver og vil ikke gi opp. Det er noe som heter sisu på finsk. Kanskje jeg kan snakke mer om sisu en annen dag. 

Jeg er veldig interessert i språk og kultur. Særlig japansk. Derfor bestemte jeg å studere japansk på universitet. Men hovedfaget mitt var russisk og oversettelse. Men det er flaut å innrømme at jeg ikke kan russisk. Hva har jeg egentlig gjort i de seks årene som jeg studerte? Tingen er at jeg aldri har brukt russisk. Det er et forskjell mellom å studere språk og å snakke språk. Jeg har ikke brukt russisk etter universitetårene, så jeg har glemt masse.

 

Meg som lærer

Etter jeg ble ferdig med mastergrad, begynte jeg å undervise finsk som andrespråk. Jeg hadde studert finsk på universitet som støttefag, og som oversetter, er jeg faktisk først og fremst spesialist på finsk språk. Jeg jobbet som lærer i tre år, til det skjedde noe.

 

 JEG FLYTTET TIL NORGE

 

 

Jeg flyttet til Norge, nær Oslo, cirka for ett år siden. Mange kommer til Norge for a skaffe masse penger, men det var ikke målet mitt. Jeg kom hit på grunn av den norske kjæresten min. Jeg kunne ikke norsk da jeg flyttet hit. Jeg hadde bare studert litt norsk på Duolingo. Jeg hadde studert svensk på skolen, men jeg hadde aldri trengt å bruke svensk, så dere kan gjette hva skjedde. Det samme som med russisk. Mine dårlige svenske kunnskapene hjalp meg iallfall å forstå noe.

Kan jeg klage nå? Jeg HATER byråkrati.  Det å flytte fra en nordisk land til et annet nordisk land burde ha vært lett. Det så som ut, da jeg leste reglene på nettet. Men dessverre hadde de norske byråkratene ikke lest de samme reglene som jeg. 

 

 

Meg som vil gi opp

 

Først fikk jeg veldig frekk kundebehandling fra Skatteetaten og NAV. Dessuten ga de meg feil informasjon flere ganger. Jeg måtte vente tre måneder for å få personnummer, så jeg ikke kunne få bankID, legetimer, forsikring osv. i tre måneder. NAV ville ikke gi meg dagspenger heller. Nåvel, hva ville man ikke gjøre for kjærlighet.

NAV sa at de ikke har språkkurs og jeg ikke kan få støtte for kurs heller. Så måtte jeg melde meg inni en privat språkskole for å lære meg språket. Og det kostet penger. Masse penger. Etterhvert fikk jeg en annen NAV-person og han sa at jeg kunne ha fått støtte for å studere, men det var for sent nå fordi jeg hadde allerede betalt for privat kurs... Æsj.

Jeg begynte arbeidstrening for å lære meg språket bedre og for a få jobberfaring i Norge. Det var en kassajobb og jeg fikk veldig få penger fra det (tiltakspenger, ikke dagpenger). Etter noen måneder måtte jeg slutte på treningen fordi språkkunnskapene mine stoppet å utvikle der, jeg ikke fikk nok hjelp eller penger, og det påvirket dårlig på min psykisk helse. Jeg ville jobbe på et sted hvor jeg kunne bruke utdanningen eller jobberfaringen min. 

SÅ HVA VIL JEG EGENTLIG GJØRE DA?

Jeg har prøvd å finne jobb, men det har vært veldig vanskelig. Mange ganger har jeg bare mistet mot og tenkt at alt er håpløs. Mange steder tar ikke imot åpne søknader. Mange stillinger krever at du snakker flytende norsk.

 

Jeg har forskjellige interesser for jobb. Jeg er fremdeles interessert i å jobbe som lærer, men jeg vil ikke undervise tenåringer. Jeg har prøvd, og det var ikke for meg. Jeg foretrekker voksne, og videregående er kanskje også greit. Jeg kunne også jobbe som oversetter. Eller guide på museum. Eller noe helt annet. Kanskje noe å gjøre med reise, kulturer eller språk. Eller skrivning. Det er masse muligheter. Kanskje jeg må begynne å studere noe helt annet fordi det kan være vanskelig å få jobb hvor jeg kunne bruke finsk eller japansk.

 

Kanskje jeg er for kresen? Kanskje jeg er en av dem som vil bare ha det gøy og vil ikke jobbe? Men jeg har det ikke gøy i det hele tatt. Jeg får ikke dagpenger og bruker bare sparingene mine. Jeg ville helst jobbe. Men samtidig vil jeg jobbe på et sted hvor jeg kan trives. Er det for mye for meg å ønske?

 

Meg når jeg søker jobb

Jeg studerer norsk hver dag. Jeg repeterer og lærer meg nye ord, leser bøker og snakker på norsk med samboeren min. Jeg søker jobb, men kan ikke lykkes. Derfor bestemte jeg å starte et blogg. Jeg elsker å skrive og blogg kan bringe meg noe annet å gjøre.

Har dere tips for meg? Har dere hatt utfordringer for å finne dere jobb? Gjerne gi kommentar.

Takk! Kiitos!